hæærn fløtte

separatutstilling juni-juli 2024

Utstillingen er et resultat av et kunstneropphold jeg fikk gjennom Hallvard Trættebergs stipend i 2023, som gir meg muligheten til å jobbe på Klevfos industrimuseum i et midlertidig atelier i grafikkverkstedet.

Jeg stiller ut 64 tegninger som utgjør fire serier: ‘Alexander den store’, ‘Park’, ‘Pyroclastic cloud (The past has become the present)’ og ‘Løten’.

Jeg utforsker hvordan kunsten kan hjelpe oss å forstå verden og oss selv, samt temaer som selvforsørgelse, selvstøtte og bevissthet om uoverkommelige utfordringer.

Tittelen på utstillingen betyr når det er like før man eksploderer.

‘Alexander den store’, 2023, papir, pastell, 240×105 cm

Jeg utforsker historien om Alexander den store, den makedonske kongen som ble en legende allerede mens han levde.

Utgangspunktet for denne serien var et marmorrelieff av Alexander fra kirkefasader, som viser ham stigende opp til himmelen for å skue den store utsikten ovenfra. Mine første tegninger viser Alexander som stiger til himmels ved hjelp av griffer. Deretter utforsker jeg Alexanders nedsenkning i havets dyp, fremstilt som en slags dykkerklokke. Til slutt viser jeg hvordan Dante plasserte Alexander den store i helvetes syvende sirkel, hvor voldtektsmenn, tyranner og røvere lider i en vollgrav av rødglødende blod.

Jeg har kombinert historiene om denne mannen, som er mest kjent for sitt ønske om å underlegge alle nasjoner, og jeg har fremstilt ham på enorme papirer, laget som et triptyk. Jeg er fascinert av hvordan bildet av en ekte historisk karakter har blitt omdannet til et eventyr og en myte. Jeg ser også en parallell til samtiden, hvor mange moderne politikere også blir omgitt av legender og myter.

I den gamle romerske tradisjonen, som senere gikk over til Byzantium, beskrives  Alexanders fly slik: «Alexander beordret fire sterke griffer som skulle festes til tronen, som ikke fikk spise på tre dager. Selv satt han på tronen og reiste to høye spyd, som kjøttstykker ble bundet på. Griffene, som strever etter det siste, løftet tronen med Alexander opp i luften. I stor høyde møtte en fugl med et menneskelig ansikt Alexander og beordret ham til å returnere til jorden.  

Menneskelignende fuglen sa: «Alexander, hvorfor streber du etter å lære himmelske ting å kjenne, når du ikke kjenner jordiske ting? Vend raskt tilbake til jorden før du blir fuglenes mat. Se ned på jorden!» Da Alexander så ned, så han, dypt under seg, en enorm opprullet slange og i midten av ringen en liten plattform. Fuglen forklart ham at slangen er havet, og plattformen er landet omgitt av havet. På kommando av fuglen senket Alexander spydene, og griffene fløy ned og senket ham trygt til bakken…»

‘Pyroclastic cloud (The past has become the present)’ serie, 2022

Jeg begynte å jobbe med serien av blekktegninger under et kunstneropphold i Roma i februar 2022. Jeg hadde sett gamle ruiner på nært hold, som det er mange av i Roma, men de fleste er enten under jorden eller utilgjengelige. Den 8. februar 2022, for første gang i mitt liv, besøkte jeg Pompeii. Det jeg så, sjokkerte meg. Pompeii er en unik utgraving av en by forseglet i aske — den dødes by. Men jeg ble ikke bare overrasket over skjønnheten til freskene eller de rette gatene. Jeg tenkte hele tiden på at folk bodde her, folk gikk her, her er teatret deres, og her er badekompleksene. Noen ganger i utstillingsvinduer, som i en butikk, var det gipsavstøpninger av mennesker som døde i år 79. Gipsavstøpningene gjengir i detalj poseringene og følelsene til de døde menneskene. Asken dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etter hvert bort, og det dannet seg et hulrom i askelaget. En ting er å se på fotografier av avstøpninger og noe helt annet er å se dem i full størrelse.

Virkningen av avstøpningene på besøkende fra det nittende århundre er eksemplifisert ved denne beskrivelsen av Marc Monnier: «They are not statues, but corpses, moulded by Vesuvius; the skeletons are still there, in those casings of plaster which reproduce what time would have destroyed, and what the damp ashes have preserved – the clothing and the flesh, I might almost say the life. The bones peep through here and there, in certain places the plaster did not reach. Nowhere else is there anything like this to be seen.”

Jeg kunne ikke stoppe og begynte å tegne disse avstøpningene med blekk. Jeg begynte å tegne etter hukommelsen og fant deretter et arkiv med utgravningsbilder og fortsatte å tegne ved hjelp av fotografier. Mange bøker er allerede skrevet, og filmer laget om denne tragedien. Det faktum at bare barn, gravide, eldre og syke ble igjen i byen fordi de ikke kunne gå langt. Det faktum at folk håpet til det siste at alt ville bli bra, og at det snart ville være en blå himmel og alle ville være i live.

Det var den pyroklastiske strømmen som var hovedårsaken til dødsfallene i Herculaneum, Pompeii og sannsynligvis i Stabiae under Vesuvs utbrudd i år 79. Bølger med giftige og ekstremt varme gasser og faste partikler tok livet av 2000 mennesker.

Jeg var i Roma da krigen mot Ukraina brøt ut, og tegningene mine har ble plutselig svært relevante. Jeg var frosset fast innvendig, og det var min måte å innse det forferdelige i det som skjedde, og som ikke har tatt slutt før enda.

Folk i Pompeii flyktet fra en naturlig trussel. Nå skaper mennesket i tillegg til naturen en militær trussel. Tusenvis av flyktninger og migranter trenger hjelp. Dette var mine tanker da jeg tegnet frem til 24. februar. Etter Putins krig er tegningene mine assosiert med grusomhetene som skjer akkurat nå i Ukraina.

Park serie 2022-2024

Jeg fortsetter arbeidet med en serie pastelltegninger som utforsker ulike situasjoner i parken. Ofte er det gatelysene som ikke fungerer, og skyggene i tegningene bidrar til å forsterke mysteriets effekt. Dette er en metafor for en person som går i mørket og strever etter håp og lys.

Gjennom disse tegningene ønsker jeg å utforske følelsen av å være fortapt eller usikker, samtidig som jeg søker etter lysglimt og håp i det mørke. Skyggene som danser rundt figurene i parken symboliserer de indre demonene og utfordringene vi møter i livet, samtidig som de peker på behovet for å finne lyspunktene som kan guide oss videre.

Med pastellteknikken kan jeg utforske de subtile nyansene av lys og mørke, og hvordan de påvirker stemningen og følelsen i bildene mine. Det er en utfordrende, men også dypt meningsfull prosess, hvor jeg kontinuerlig søker etter balansen mellom det håpefulle og det dystre, det lysende og det skyggefulle.

Løten, 2024

Tegninger av okser, griser og fugler fra de nærliggende gårdene i Løten bringer inn en følelse av lekenhet og naturlighet til utstillingen, samtidig som de knytter seg til lokalsamfunnet og den omkringliggende naturen. Okser, griser og fugler er alle kjente elementer fra bondens liv og symboliserer en slags autentisitet og jordnærhet. Jeg ville tegne det jeg elsket ved å bo her i Løten.

Skotske okser og svømmende griser, pyramider av sauer om sommeren etter at de har blitt sluppet løs, traner på jordet nedenfor huset vårt, kuer i skogen, jeg har bare sett dem i gresset på åkeren før og en lang elg som krysser veien vår hele tiden. Løten er kjent for sine nydelige steinsopper, og en kjent kokk fra en Oslo-restaurant kommer hit for å plukke dem.

Gjennom disse tegningene ønsker jeg å bringe et smil til publikums ansikter og å gi dem en pause fra de dypere og mer alvorlige temaene som utforskes i andre deler av utstillingen. Samtidig bidrar de til å skape en mer helhetlig og variert opplevelse for de som besøker utstillingen.

Tegningene mine har ulike temaer og teknikker, men de har felles trekk som binder dem sammen. De undersøker både den synlige verden rundt meg, med fokus på gjenkjennelige steder i Løten, og kunstnerens indre landskapene av følelser, drømmer, og angst. I tillegg utforsker de myter og legender fra fortiden, og jeg søker å skape forbindelser mellom disse historiene og moderne erfaringer.

Verksliste:

1-8. Serien Park, 2023, papir, pastell, 75×105 cm

9-25. Serien Park, 2022, papir, pastell, 30×42 cm

26. mannen med hullet i seg, 2024, pastell, akvarell, 70×100 cm

27-30. Aleksander den store, 2023/2024, papir, pastell, akvarell, 280×105 cm

31. Bergkrysset,  2024,  pastell, 42×59,4 cm

32. Veien til Løten i feristsesongen, 2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

33. Grisespa, 2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

34. 0 — 3 km elg,  2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

35. Veien til Løten i feristsesongen-II, 2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

36. Damvegen kuer,  2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

37. En romantisk morgen på Arvids åker,  2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

38.  En helt sann historie som skjedde i Løten i fjor, 2024,  pastell, akvarell, 42×59,4 cm

39. Sørenga,  2024, pastell, akvarell, 42×59,4 cm

40. En sommerdag på Mjøsa,  2024, pastell, akvarell, 42×59,4 cm

41. selvportrett, 2024, pastell, 57×41,5 cm

42. ekte, 2024, pastell, 62×85 cm

43. forsiktighet, 2024, pastell, akvarell, 42×59,4 cm

44. Klevfos industrimuseum, 2024, pastell, 42×59,4 cm

45-64. Pyroclastic cloud (The past has become the present) serie, 2022, papir, blekk, 30×42 cm